Familiens betydning og velferdsstatens roller for kvinners posisjon i dagens samfunn(del 3)Institusjonenes - og familiens funksjoner
Velferdsstatens mange institusjoner som barnehage, fritidsordninger, skole og sykehjem har påvirket familiens betydning. Barn fra ett års alderen kan gå i barnehage, og etter skoletid kan barn gå til fritidsordninger hvis foreldrene ønsker og har råd til det. Familien har mistet sine funksjoner hevder mange samfunnsvitere, og grunnen er velferdsstatens mange institusjoner som eksisterer i dag. Før hadde familie/foreldre ansvaret både for læring, sosialisering og oppdragelse, men i dag har barnehagen og skolen tatt det meste av ansvaret for barn og omsorgen for eldre. Men er familien blitt funksjonsløst i dag?
Familien har fem sosiale funksjoner ifølge samfunnsvitere, den første funksjonen familien har er reproduktiv, det vil si at barn blir født i familien. Familien har fortsatt holdt den betydningen i samfunnet, men det er mulig å få barn utenfor familien og på andre måter også,(nevner det i de kommende sidene). Den andre er den produktive funksjonen, familien har vært den arbeidsplass (lage ting hjemme) der det ble skaffet inntekter som familie medlemmer levde av, men det er ikke sånn at folk tjener på det de produserer hjemme nå (unntatt bondegårder). Arbeidsplass og hjem er atskilt og inntektene kommer fra forskjellige institusjoner som for eksempel arbeidsgiver og barnetrygd. Den tredje funksjonen er sosialisering av barn, i familien blir barn sosialisert. Barn lærer de grunnleggende regler om hva som er rett og galt av foreldrene sine og eldre søsken. Den fjerde funksjonen er den politiske funksjonen, i noen samfunn er politikk- og familierelasjoner veldig sammensmeltet, men det er ikke slik i det fleste Europeiske land i dag, fordi familie og politikk er to atskilte institusjoner selv om det er politikerne som bestemmer en del familie saker. Den siste funksjonen er den nære relasjonen for intimitet og kjærlighet mellom familiemedlemmene. Familien er en viktig arena for å få støtte og tilhørighet fra. (Harald Grimen 2007) Den beskrivelsen av familiens funksjoner gir oss en oversikt over hvor mye familien betyr for hele samfunnet som helhet, og familien må fortsatt ha store oppgaver som en sosial institusjon i samfunnet.
Emilie Durkheim ser på samfunnets institusjoner som organer i en levende organisme, for eksempel hjertets funksjon i kroppen. Han mente altså at hjertet må fungere som den skal slik at hele kroppen skal fungere, og har ment at familiens funksjon som en institusjon må være sosialisering av barn. (Heine Andersen og Lars Bo Kaspersen 2007). Selv om det er mange institusjoner som tar seg av barn og unge til daglig, betyr familien fortsatt mye for alle familiemedlemmer særlig for barn og unge.
Familiestrukturen i Norge og familiens betydning
I de siste årene har den norske familien blitt forandret mye. Vi trenger ikke å gå langer tilbake i tid enn 50-tallet, der barn hørte til ekteskapet, og det fleste par var gifte. Man hørte veldig sjelden ordet ‹homofile›eller ‹lesbiske› men i dag har både homofile og lesbiske sine rettigheter i det norske samfunnet og homofile krever lik ekteskapsrett som heterofile fra staten. Den seksualitets moral som eksisterte for 50 år siden og reglene som folk måtte følge når det gjaldt par dannelse har blitt sjelden i dag. Samboerskapet har erstattet ekteskapet i det norske samfunnet i dag når det gjelder den yngre befolkningen, mange blir samboere og får barn før de gifter seg. Seksualitet har blitt et individuelt valg, folk kan når som helst ha sex med hvem som helst(ikke mindre årige og funksjonshemmede) når det er gjensidighet mellom partene. Nesten alle kan få barn i dag, til og med homofile og lesbiske. Lesbiske kan få prøverørsbarn(vanlig i Danmark) og homofile kan få barn med andre kvinner (leie en dame for å få barn med, vanlig i USA). Alle disse forandringene på familiestrukturen og velferdsstatens mange institusjoner har gjort at familiens betydning har blitt skjult for mange. Familiens betydning er ikke like klar i samfunnet som den har vært før, på grunn av den familiemangfoldigheten og velferdsstatens mange institusjoner som eksisterer nå. Men familien har fortsatt viktige funksjoner og sikkert krevende oppgaver også.
Den sosiale og kulturelle arven barn får fra foreldrene sine er viktig for barns identitet og familien som sosialiserings arena er viktig for barns utforming. I dag tar barnehagen og skolen de rollene som familien har tatt for barn og unge før, som sosialisering, oppdragelse og læring. Meste parten av dagen holder barn og unge seg i offentlige institusjoner som barnehage, skole og fritidsordninger. Men det forventes mye av foreldre fra disse institusjonene, når det gjelder å være oppmerksom på hvordan barna har det. Ungdomstiden er forlanget i dag, mange barn bor sammen med familien når det er over 18 år. I 1991 bodde halvparten av mennene og mindre enn hver femte av kvinnene mellom 20 og 24 år sammen med foreldrene sine (Ivar Frønes og Lise Kjølsrød 2006:264)
Familiemønstret i Norge er både bestandig og foranderlig, fordi på den ene siden forsørgelse og omsorg hører fortsatt hjemme i familien og på den andre siden deles familiens hovedoppgaver mellom kjønnene. Kvinner er aktive når det gjelder arbeidsliv og karriere og mennene tar en del av ansvaret for barn og hjem.
Tidsklemme og dårlig økonomi er vanlige ord og uttrykk som vi hører ofte av foreldre som har barn og unge, det er store forskjeller hvilke familietyper vi snakker om. Vi kan oppsummer det slik:
’’Toforsørgerfamilien har dårlig tid, eneforsørgerfamilien har dårlig råd, og eneforeldrefamilier begge deler’’ (Frønes og Kjølsrød 2006:264).
Vi hører ofte om at familierelasjoner taper betydning, familiestøtte og samhold med familie medlemmer minsker på grunn av den refleksive moderniteten i dag. Men forskning viser at emosjonell hjelp og støtte mellom generasjonene er store, og kontakten mellom nære slektninger har holdt seg stabil gjennom de siste 20-25 årene. Selv om velferdsstaten har tatt mange av familiens funksjoner, har familien ikke utspit sine roller som institusjon. Velferdsstaten tar det meste av ansvaret både for de små og for de eldre i dag, men familien er en viktig og nødvendig institusjon for både barn og voksne. Forskjellene mellom familietypene er store når vi ser på oppvekstkår, familie med en forsørger og to forsørgere, forskjellene mellom klasser og forskjellen mellom by og land. På grunn av den økte etniske mangfoldigheten i Norge og de nye samlivsformene som eksisterer nå, er et norsk familiebilde veldig sammensatt i dag enn den har vært tidligere.
Familieendringene har blitt enorme i de siste tiårene, i 1950- og 60-årene var det lett for familieforskere å tenke at kjernefamilien som besto av mor, far og deres barn vil bli den dominerende familie typen. Men det har ikke tatt så lang tid at familie- og samlivsformen har blitt så mangfoldig at det er ikke lett å definere familien. I de siste 20-30 årene har det skjedd store forandringer i norske barns, mødres og fedres familier. Antallet barn som bor sammen med gifte foreldre har gått ned, og antallet som bor sammen med foreldre som er samboer har økt. Antallet barn som bor sammen med mor alene har økt, og andelen som bor sammen med far alene er stabil. Ifølge statistikken fra (SSB) så barnefamiliene i Norge slik ut i 2002:
’’i 2002 besto flertallet av norske barnefamilier fortsatt av familier der mor og far levde sammen med felles barn: 62 % av barn under 18 år bodde sammen med gifte foreldre, mens 14 % av barna hadde samboende foreldre. 17 % av barna bodde sammen med mor alene, 3 % med far alene, og 5 % bodde med steforeldre (SSB, barnestatistikk 2002). Ytterst få barn bor sammen med to voksne som lever i homofilt forhold’’(Frønes og Kjølsrød 2006:265).
Flertallet (62 %) av norske barn under 18 år bodde i 2002 sammen med foreldre som var gift, og det var kun 14 % som bodde sammen med foreldre som hadde samboende foreldre. Det betyr at flertallet av norske barn har bodd sammen med gifte foreldre i 2002 og familien er stedet som mange lever og oppholder seg i.
Antallet ekteskap er fortsatt stor blant den norske befolkningen i dag enn samboerskap. Ifølge (SSB) har ikke antallet samboere øket i de siste årene, og samboerskap er mest utbredt blant den yngre befolkningen. Disse opplysningene fra (SSB) kan tyde på at folk blir samboere først i tidlig ung alder, så gifter de seg etter at de har bodd sammen i en periode.
Andelen samboere blant personer som lever i samliv har ikke økt de siste årene. Samboerskap er mest utbredt blant personer i 20- og 30-årene. Unge kvinner i 20-årene er i større grad samboere enn menn på samme alder.
’’ Forholdet mellom samboerskap og ekteskap er om lag en av fire. Samboerandelen i perioden 2005-2007 er på samme nivå som i 2002-2004, om lag 25 prosent. I 1993-1995 var om lag en av fem samboere’’ (SSB samboer)
I januar 2008 bodde nærmere 40 % av befolkningen i Norge alene, men i 1960 var tallet bare 14 %. I Oslo bodde 55 % av innbyggerne alene ved årsskiftet, det er store forskjeller hvor i Oslo eller i landet man snakker om, fordi det er store forskjeller mellom fylkene og bydelene når det gjelder aleneboer (SSB familie). Den utdannings eksplosjon som eksisterer nå, har forandret folks levesett. Folk satser mer på utdanning og karriere nå enn på ekteskap. Vi kan si det på en annen måte at folk vil ta utdanning og skaffe seg en jobb før de gifter seg eller tenker på å gifte seg. Grunnen til at flere aleneboere befinner seg i store byer eller sentrale distrikter kan være at de store utdanningsinstitusjonene som universiteter og høyskoler finnes i de store byene, som for eksempel Oslo. Tromsø er ett godt eksempel også, 44 % av den voksne befolkningen(over 18 år) er single nå i Tromsø ifølge Tromsø avisa. Universitetet i Tromsø kan være hovedårsaken til at det finnes mange single i byen nå, og utdanningen kan være hovedårsaken til at mange over 18 år bor alene.
I dag er samboerskap populært blant befolkningen generelt i alle aldrer, men flertallet som er samboere er de yngste(20-30 år). Skilsmisses - og separasjonstallet har minket i 2007 i sammenlikning med 2001, og ekteskapsinngåelsestallet har øket gjennom samme perioden. (SSB ekteskap). Ifølge statistikkene fra (SSB) har familien store betydninger i samfunnet fortsatt og har ikke utspilt sin rolle som en institusjon. Ekteskapsinngåelsen har økt i de siste årene, skillsmissestallene har minsket i forhold til årene før og flertallet av norske barn bor sammen med gifte foreldre. Men hvorfor synes mange at familien har utspilt sine roller og har tapt betydning i dag?
